Blind Spot

Blind Spot ★★★★★

Jeg har aldri noen gang vært så glad for at jeg ikke visste om noen detaljer om filmens handling og hvilke medvirkende skuespillere. Når hendelser da forekommer, og karakterer dukker opp, får den allerede hissige intensiteten dobbel kraft. Så utrolig mange følelser, og på slik en måte at det virker personlig, nesten opplevd -- i alle fall som noe man kan tenke seg til. Dette er fortjeneste til skuespill og sømløst observerende kamera. Filmstilen er her høyst funksjonell og stemningsskapende og ikke en enkel gimmick (akkurat som i "Utøya 22. Juli").

I filmen sies det veldig lite, og i alle fall lite som gir sammenhengende mening, men det lille som sies er klart og tydelig med å belyse problematikk tilknyttet tematikken, noen mulige "hvorfor" blir også tydelig. Også den lette, tilsynelatende hverdagslige dialogen mellom Thea og hennes venninne, mens de går ut fra Veitvet skole på vei opp mot Linderud, får i etterkant stor betydning i kontekst av resten av filmen. Her rekker de å nå innom ting som karakterpress på skolen, venner og uvenner, hvem som er flinke og ikke så flinke, og hvor mye (lite) og sunt man spiser. Slik jeg ser det er alt dette indikatorer på katalysatorer til det som etterpå hender. Men igjen, dette virket å bli diskutert så "uproblematisk" i samtalen at det igjen ga en slik ekstra effekt til filmen etter det tidlige definitive vendepunktet. Derfor, i etterkant, er det faktisk filmens start, fra første bilde, og frem til vendepunktet som umiddelbart sitter igjen når jeg noterer ned mine første tanker om filmen -- slike menneskeskjebner kan finnes overalt og i det helt normale og hverdagslige, og det er nesten umulig å legge merke til.